Da var det slutt. To av de tre siste selfangsskutene er nå lagt ut for salg. EU`s importforbud av selprodukter har medført at rederne forsøkte å satse på andre områder, men uklarheter fra regjeringshold har ført til at et åpent utryddingsfiske av kongekrabbe ikke vil finne sted. Istedenfor skal krabbefisket forvaltes som en erstatningsressurs for kystfisk den har fordrevet fra Øst-Finnmark.
Link: Trolig kroken på døra for norsk selfangst

Ærverdige M/S “Polstjerna” på fangst i isen

Dette er en typisk handlingsmåte når regjeringen vil avspise oss med smuler. De viser på nytt igjen at de ikke ønsker bosetning her oppe; Kun uttak av ressurser. Man kan ikke kalle dette “Tilrettelegging for Nord-Norsk næringsliv”, når de hele tiden stikker kjepper i hjulene for utviklingen, lokalt såvel som regionalt. Man håpet på en forbedring etter valget, men den har enda til gode å melde sin ankomst. Vi i Nord-Norge venter ihvertfall i spenning.

Dan A. Steinbakk
Fiskeripolitisk talsmann
Regionpartiet

I Finnmark er hele den pelagiske kvoten (sild og lodde) på vestlandske hender (10 familie-rederier), så der ligger utspillet hos Regjeringen og Helga Pedersen, om å la Finnmark igjen få tilbake sine egne fiskeriressurser av sild og lodde. Måten disse 10 vestlands-rederiene bruker den pelagiske kvoten til å bytte til seg torskekvoter, gjør i tillegg til at disse vestlands-rederiene, spiser betydelig av Finnmark fiskeren sitt marked, og dette må det bli en slutt på.

Lønnsnivået i Norge må ned. Logistikk og sluttforedling av konsumentprodukter gir Nord-Norge muligheter

Produksjonskostnadene er nok dyrere i Norge enn i Kina, selv etter at fraktkostnader er tatt med, foreløpig. Det generelle lønnsnivået i Kina er på vei opp og det vil da komme et balansepunkt, om når det lønner seg å produsere i Kina. Øker både frakt og lønnskostnadene ytterligere der, så vil det ikke være så mye å hente på å produsere i Kina. Lønnsnivået i Norge mener vi i Regionpartiet må ned. 10 års lønnsfrys i offentlig sektor er påkrevet, og kan vi senke skattene og avgiftene så kan vi i tillegg redusere lønnsnivået, i hvertfall ned til svensk nivå. Det ville hjulpet betydelig.

Men inntil det skjer så, kan man for eksempel delprodusere i Kina og hente halvfabrikert fisk tilbake til for eksempel Vardø og sluttbehandle fiskeproduktene her, slik at fortjenesten og arbeidsplassene forblir i Vardø. Det er en mulighet. Men det forutsetter volum i store mengder, men med den økende folkemengden i verden og oppmerksomhet mot å spise ren sunn mat, fortrinnsvis sunn arktisk torsk produsert i Vardø, så tror vi det er store muligheter i Vardø, som forøvrig er en utrolig vakker plass.

Svartfiske, prisdumping og billige kopier, tar en del av markedet

I tillegg er det en betydelig del ukontrollert svart omsetning av torsk i Russland, gjennom leveranser som skjer i hemmelighet på russiske millitærbaser i nord. Dette ulovlige og korrupte svartfiske-leveransene, må Putin og Medvedev klare å stoppe, for det delvis undergraver markedet og Russlands økonomi blir også skadelidende, på grunn av unndragelser av skatt og MVA på fisk der.

Islands dumping av torskeprisen, som følge av panikken på Island under den pågående finanskrisen er også skyld i situasjonen, men der tror vi situasjonen kommer til å normaliseres etterhvert. For enten går fiskeselgerne konkurs eller så er de nødt til å kjøre opp prisene igjen.

I tillegg har den vietnamesiske hvitfisken blitt populær på verdensmarkedet, slik at vår torsk sliter med å bli kjøpt, fordi enkelte innkjøpere heller velger vietnamesisk hvitfisk istedet for.

Markedsføring og konsumentferdig produkter av arktisk torsk er fremtiden

Vi tror mye ligger på markedføring og produksjon av gryteklare enhetspakker av fisk fra Finnmark. Kan vi tilby konsumklare middager av ren arktisk fisk, fra Vardø, til en konkurransedyktig pris, så kan Vardø igjen bli Norges største fiskevær.

I tillegg tror vi at EU sitt indre marked, er ikke alt her i verden, selv om vi har tilgang der via EØS avtalen. EU står for 6 % av verdensmarkedet, så det finnes markeder som kan kjøpe vår fisk, til den prisen vi syns er godt konkurransedyktig. Japan, USA, Kina, Sør-Korea, Taiwan og Russland, India, Brasil og Argentina, er markeder som er like mye og kanskje enda mer interessant for oss

Selinvasjonen tar knekken på kysttorsk og laksebestanden

Selen forsyner seg grovt av alle typer fisk, både kysttorsk og laks på vei inn i elvene. Også der mener vi Helga har sviktet fiskeripolitisk. Regionpartiet har foreslått å øke indre kystvakt betydelig, og tillegge indre kystvakt oppgaver innen bekjempelse av sel, som ødelegger kysttorsk bestanden og laksestammen. I tillegg vil indre kystvakt, kunne sikre at tyvfiske både fra turister og fastboende ikke skjer, for at dette ikke skal ødelegge bestandene, der har vi et forvaltningsansvar, som vi mener er forsømt.

Fiskekvotene må nasjonaliseres og kommunene langs kysten må overta kvotene og leie dem ut rimelig, til fiskere som leverer lokalt

Vi i Regionpartiet mener at Norge må nasjonalisere fiskekvotene, slik at kommunene langs kysten overtar eierretten til kvotene, og leier ut kvotene rimelig til de fiskerne som leverer lokalt i den enkelte kommune. Dette er eneste veien å gå, for å sikre kontinuitet og liv langs kysten.

Vi ser Finnmark og Nord-Norge som mulighetenes landsdel. Vårt motto er faktisk “Nord-Norge, mulighetens landsdel”!

Med hilsen

Dan A. Steinbakk
Fiskeripolitisk talsmann
Regionpartiet

Per Vidar Johansen
Partileder
Regionpartiet

Selfangst

Norsk selfangst

Fangst av Sel er en del av det kulturelle og tradisjonelle næringsgrunnlaget i landene rundt Nordishavet og Nord-Atlanteren, der fangst av grønlandssel er i fokus. Per dags dato er bestanden av grønlandssel voksende, og arten er ikke truet.

Fangsten foregår i områdene utenfor Kvitsjøen i Russlands økonomiske sone (Østisen), samt i Vesterisen (ved Grønland). Siden 2007 har norske skuter vært alene om å drive fangst i Vesterisen. I Østisen har norske og russiske foretak samarbeidet om fangsten siden 2006.
Fangsten har tilrådning fra flere hold, bl.a det norske Havforskningsinstituttet, den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjon (NAFO) og det internasjonale havforskningsrådet, ICES. Med bakgrunn i disse tilrådingene stiller regionpartiet seg bak at det utarbeides en forvaltningsstrategi som blant annet tar hensyn til hvordan beskatning av sel vil påvirke andre arter. I 2009 har Norge kvoter på til sammen 47.000 voksne dyr; 7.000 i Østisen og 40.000 i Vesterisen. Russland har forvaltningsansvar for bestanden i Østisen, mens bestandene i Vesterisen er spredt over flere lands fiskerijurisdiksjoner og internasjonale farvann.

Regionpartiet mener at norsk selfangst er sunn ressursforvaltning, som har dyp forankring i både kultur -og histore, og må respekteres deretter. For å holde selbestanden på et fornuftig nivå, er det nødvendig å fange sel, da det daglige energibehovet for én grønlandssel tilsvarer 2,5–3 kilo sild eller lodde. De mange selene gjør anseelige innhogg i flere fiskebestander, også slike som tjener til menneskeføde. I Nordøst-Atlanteren spiser grønlandsselen alene like mye sild som norske fiskere tar opp. Når de blir overtallige, kan deler av selbestander vandre over store avstander for å skaffe mat, noe man har sett eksempler på tidligere. Slike næringsvandringer har gitt massive «invasjoner» langs kysten. Her spiser dyrene store mengder matfisk. I tillegg øver de omfattende skader på fiskeredskaper og fiskeoppdrettsanlegg, og titusener av sel har druknet i garn.
De ulike artene i havet påvirker hverandre, både direkte og indirekte. De som har ansvaret for forvaltningen av disse artene, må ta hensyn til dette samspillet: Når man bestemmer seg for å beskatte én bestand, må man også se på hvilke følger denne beslutningen får for andre bestander. Dette er et prinsipp som er allment akseptert ved forvaltning av alle ikke-truede ville arter.

Regler og kontroll

Norsk selfangst er underlagt et strengt og detaljert regelverk som omfatter alle aspekter av selfangsten: fangstsesonger, kvoter, avlivningsmetoder, opplæring og trening av selfangere, godkjenning av fartøyer og kontroll. Regelverket krever at dyrene skal avlives på en så rask, skånsom og smertefri måte som mulig. De eneste redskapene som norske selfangere kan bruke, er gevær og hakapik, og bruken av dem er strengt regulert for å sikre at dyrene påføres så lite smerte som mulig.
Hvert år må fangstfolkene gjennomgå kurs og bestå skyteprøver før de drar på fangst. Alle skuter har inspektør ombord. Inspektøren er veterinær eller tilsvarende og rapporterer direkte til fiskerimyndighetene. Uavhengige, internasjonale studier viser at i den norske seljakten skjer avlivningen raskere og skånsommere enn i storviltjakt på land. Dette ble senest bekreftet i en rapport som European Food Safety Agency utarbeidet for Europakommisjonen i 2007.

Vi i Regionpartiet mener EU’s vedtak om importforbud er feil. Vedtaket rammer ikke bare selfangstnæringen, men vil også ramme fiskerinæringen i fremtid. Om dette er en strategi fra EU’s side for å kunne “tvinge” Norge inn i EU, vites ikke, men vi vil jobbe for at dette ubegrunnede importforbudet fravikes fra EU’s side, slik at rettighetene ivaretaes og næringsgrunnlaget for kystbefolkningen i Nord-Norge opprettholdes.

(Tilleggskilde; norge.se)

Dan A. Steinbakk
Fiskeripolitisk Talsmann
Regionpartiet

hurtigruten

Nord-Norge har et utrolig stort potensiale innen reiseliv. Spektaklær, rått, eksotisk, er ord som ofte benyttes om Nord-Norge. Og de ordene benyttes alt for lite. For det er faktisk sånn vår kjære landsdel er, vi har bare blitt så vant med forholdene at vi tenker ikke så mye over det. Det er bare sånn, tenker vi, og tar noen kast med fluestanga, skyter en rype, lander en torsk over ripa eller setter utfor et bratt fjell på topptur.

Men for en utenlandsk turist som er villig til å benytte 20.000 kroner for en uke på drømmeferien i Nord-Norge, så er hver opplevelse enda råere, mer spektakulært, vanvittig eksotisk, og de ønsker bare at ferien varte en uke til. De skal ihvertfall tilbake neste år, og neste år deretter igjen.

Det finnes snart 1 milliard turister i verden. Bare i Kina finnes det nå 100 millioner kinesere, som får lov av myndighetene å reise på ferie utenlands. Et land som Frankrike har over 130 millioner turister hvert eneste år. Hvor mye omsetning og arbeidsplasser blir det? 2.600 milliarder årlig i omsetning hvis hver turist benytter 20.000 kroner på 14 dagers drømemferie på rivieraen.
Med andre ord mye mer enn et helt oljefond, hvert eneste år! Hvis vi regner at 50 % av dette havner i den franske statens lommer med skatter og avgifter, så er vel det sånn cirka ett rett tall. 1.300 milliarder kroner i årlige statlige inntekter er vel ikke så verst på turisme?

Hva er mulig å få til i Nord-Norge? Vi i Regionpartiet ser muligheten i Nord-Norge med turisme, slik vi gjør på mange områder i Nord-Norge. Vi har en visjon om å få 1 % av verdens turister til Nord-Norge hvert år. Hva betyr det i inntekter og arbeidsplasser? 1 % ut av 1 milliard turister, er 10 millioner turister til Nord-Norge. Til sammenlikning mottar hele landet ca 3 millioner turister årlig, og ca 500.000 til Nord-Norge i år.

Hvordan skal vi da klare å få 10 millioner turister, til Nord-Norge årlig? 3 hovedpunkter må på plass:

Punkt 1: En langsiktig strategi på å bygge opp nok destinasjoner, av høy kvalitet. Hvis vi antar at hver turist oppholder seg i 10 dager i gjennomsnitt i Nord-Norge, så er behovet 100 millioner gjestedøgn, som må kunne tilbydes årlig i Nord-Norge. Dette gir 274.000 gjestedøgn hver dag, i hele landsdelen. For å nå dette målet må vi ha 500 destinasjoner (hoteller/resorter) som må totalt være tilgjengelig, hvor hver destinasjon har en kapasitet til å tilby 548 “varme senger” hvert døgn. Ingen umulig oppgave, da et større turisthotell tilfredstiller dette kravet.

Punkt 2: Kraftig markedsføring på verdensbasis. Den tyrkiske staten benytter 300 millioner kroner på å markedsføre Tyrkia, bare i Norge. Dagens norske Regjering har avsatt samme sum, til å markedsføre hele landet i hele verden. Med andre ord en bitte liten sum, i forhold til andre land. Regionpartiet vil benytte 5 milliarder kroner årlig på markedsføring av hele landet og 2 milliarder av dette årlig på å markedsføre Nord-Norge.

Punkt 3: Et eget fond på 2 milliarder, som invisterer i nye destinasjoner i nord, som kan tilføre nok kapital, til å bygge og drive destinasjonen de 5 første vanskelige årene. Tilgangen på kapital er det største problemet, og det tar 5 år før en destinasjon begynner å gå med et greit overskudd. Fondet må være en svært langsiktig eier og kunne tjene inn sin investering i løpet av 20 år.

10 millioner turister som legger igjen 15.000 kroner på 10 dagers ferietur i Nord-Norge, gir en omsetning på 150 milliarder årlig fra turistene. Hvis vi beregner at 50 % går tilbake til “Region Nord-Norge” i skatter og avgifter, så gjør regionen 75 milliarder kroner årlig på turisme. Det blir mange skoler, barnehager, veier og sykehus av dette beløpet årlig. Det er det vi kaller god distriktspolitikk. For en årlig investering på 2 milliarder i markedsføring av landsdelen, så er det en ekstrem gevinst, hvis vi lykkes.

Vårt motto er “Nord-Norge, mulighetens landsdel”

Mer om oss på www.regionpartiet.no

Per bilde

Regionpartiets leder, Per Vidar Johansen, kan treffes på en egen sone her på Origo. Han blogger omtrent annenhver dag på sonen Mitt Nord-Norge

Vær med å diskutere og gi tilbakemelding til oss, via våre 2 soner/forum her på Origo. Intet spørsmål for lite eller for stort. Vi tar imot kritikk og ros, så ikke vær redd for å skrive litt på bloggene våre. Det er av tilbakemeldinger man lærer og kommer videre.

Alle har tilgang til sonene, også våre kritikere.

DemokratiTilbake

Demokratiet i Norge, er i ferd med å forvitre. Velgerne i store deler av landet, føler at deres stemme, ikke lengre har noen betydning. Det aller meste i Norge, bestemmes nå utfra politiske og sosiale uformelle nettverk, lokalisert på det sentrale østland. Mediehusene sin klare Oslo dominans, har ikke i vesentlig grad tatt for seg den alvorlige situasjonen, som det mye av det øvrige landet befinner seg i.

Stortingspolitikere fra distrikt utenom det sentrale østland, makter ikke å prege beslutningene og fordelingen av statens inntekter, som avgjøres i Stortinget og iverksettes av Regjeringen. En rekke politiske beslutninger, er direkte fiendtlige ovenfor store deler av landet.

Stortingsrepresentanter som kommer fra andre deler av landet enn det sentrale østland, har liten påvirkning på de sentrale prosesser i Storinget og i Regjeringen. Det er for dem, svært vanskelig å trenge inn i disse uformelle nettverkene, mellom Oslo og Akershus benken på Stortinget og en rekke pressefolk, næringslivsledere og ledere av enkelte formelle organisasjoner, som reelt sett styrer landet. Dette er til de grader udemokratisk og er en farlig utvikling for landet.

Nord-Norge, Nord-Trønderlag og det indre østland med Østerdalen og Gudbrandsdalen, er truet av fraflytting. Det samme gjelder mange små kystsamfunn langs hele kysten. I Finnmark, Nordland og Nord-Trønderlag fylker, er folketallet så kraftig på retur, at det er kun snakk om tid, før byene der, mister det livsnødvendige omland, som byene er avhengig av. Arbeidsplasser på mindre steder forsvinner i raskt tempo. I Troms fylke, stiger ikke folketallet lengre.

Regionpartiet er stiftet for å endre på denne maktarrogansen, som sentrale politikere påfører alle regioner, utenom det sentrale østland. Vi ønsker å innføre en regionreform, og tilbakeføre makt og økonomi, til disse regionene, gjennom en regionreform:

1. Vi ønsker på sikt å dele Norge opp i 5 regioner.

Regionene blir mere eller mindre selvstyrt, for å sikre demokratisk kontroll i hele landet. Dette vil sikre at alle regioner i landet får samme rettigheter, slik at man kan utvikle eget samfunn og region. Etter Stortingsvalget i året 2017, bør være en realistisk tidsramme, for å innføre denne forvaltningen av Norge.

2. Vi foreslår en endring dagens valglov.

Ved å innføre regionmandater allerede i dagens Storting, så vil makt fordeles slik den skal, i Norge. 30 stortingsplasser av de ordinære 150 plassene omgjøres til regionmandater. Hvert av de 5 “regionene” i dagens inndeling av Norge, får 6 stortingsplasser hver, av denne kvoten.

3. Vi ønsker at Norge omgjøres til en Republikk.

Dagen Norge er i dag formelt et konstituelt monarki, og ikke et fullverdig demokrati. Kongen har i dag formelt og juridisk sett, ufominsket makt i dagens Norge. Når Stortinget har vedtatt en lov, så skal Regjeringen ta med loven til Kongen i statsråd, og be om Kongens godkjenning av loven. Nekter Kongen å underskrive loven, så blir den ikke vedtatt. Godkjenner og underskriver Kongen loven, så blir den vedtatt. Stortingsresolusjonenen er de viktigeste styringsverktøyene, vi har i dagens Norge. Vi ønsker derfor at Norge omgjøres til en Republikk, med en demokratisk valgt President. Presidenten styrer all utenrikspolitikk, forsvaret, Norges Bank og administrerer domstolene. På den måten får Norge en forutsigbar utenrikspoltikk, og et stabilt og fungerende forsvar. Presidenten har ansvar for ambassadeverket, som en del av utenrikspolitikken. Presidentembedet og alle kostnader for drift av dette, finansierere av 2 egne fond, samt tilskudd fra hver region. Kongehuset går over fra å være et konstituelt monarki, til å bli en kulturinstitusjon, på lik linje med idretten, den norske kirke, kor og korps, teaterene og den norske opera.

4. Regionene danner hvert sitt parlamentariske Regionting.

Når regiontingene innføres, så avvikles Stortinget slik det er i dag, til fordel for regiontingene. I hvert Regionting, stemmer folket på partier og representanter fra disse. Hver region ledes av en folkevalgt Guvernør. Regiontingene styrer all innenrikspolitikk og styrer sitt eget regionale pensjonsfond, som de overtar fra det oppdelte Statens Pensjonsfond Utland. Hver region er ansvarlig for egen helseregion, egne skoler og universiteter, drift av egne kommuner, egne politivedtekter og drift av eget politi, ansvarlig for egne pensjonsutbetalinger, ansvarlig for egen samferdselsutbygging og annen infrastruktur, forvaltning av egne naturressurser og alle inntekter av disse. Regionene lønner Presidenten og hans stab. Dette sikrer demokratisk kontroll med Presidentembedet.

5. Regionene danner en felles styringsgruppe.

Hver region har 1 representant og 1 stemme i denne styringsgruppen, som avgjør budsjettrammene på hvor mye Presidenten skal benytte på forsvar, utenriks, domstolene og angir rammevilkår for Norges Bank. Styringsgruppen har også ansvar for hvordan rettigheter utenfor 200 nautiske mil ut av kysten skal forvaltes, der Norge hevder suverenitet. Presidenten skal forholde seg til disse budsjettrammene, som styringsgruppen bestemmer. Selve politikken skal Presidenten selv velge.

6. Interregionalt samarbeide.

Regionene kan samarbeide om felles innkjøp, felles politivedtekter, og i saker de finner det naturlig innen for eksempel samferdselsprosjekter og bygging av annen infrastruktur, kjøp av helsetjenester av hverandre og liknende. Dette gjelder også fiskerikvoter, hvor Norge hevder suverenitet utenfor 200 nautiske mil fra fastlandsnorge, det vil si Norsk Økonomisk Sone. En region kan leie eller kjøpe fiskerikvoter, av en annen region i disse sonene. Jan Mayen og Svalbard, mener vi skal styres av regionen Nord-Norge.

7. Statens Pensjonsfond Utland deles i 7 ulike fond.

Hver av de 5 regionene mottar 15 % hver av dagens “oljefond”, Statens Pensjonsfond Utland. De resterende 25 % overtar Presidentembedet, for å finanisere drift av forsvar, ambassadedrift, domstolene, Norges Bank. Regionene kan i tillegg gi tilleggsbevilgninger til for eksempel forsvar, fra egne regionale budsjetter.

Snohvit Hammerfest

Ressursforvaltningen i dagens Norge, bestemmes utfra et maktsentrum på det sentrale østland. Fordelingen av inntektene fra ressursene, viser en stor skjevfordeling etter folketall og reel verdiskapning. Eksempelvis regionene Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge, får ikke beholde de verdier de skaper.

Vi mener også at Finansdepartementet og Statistisk Sentralbyrå, benytter feile variabler, for å beregne hvordan verdiskapningen reelt foregår, og hvordan statens inntekter skal fordeles. Statsselskapene sin totale verdiskapning i BNP (Brutto Nasjonal Produkt) blir i hovedsak, regnet som en verdiskapning som kun skjer i Oslo, grunnet at disse selskapene normalt ikke har datterselskaper i distrikt. Forsvar og politiet regnes også som et statsforetak, og hele politiet og forsvarets budsjetter, regnes som verdiskapning som skjer over kontoer som regnskapsmessig ligger hos Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet i Oslo. Derfor blir tabellene til Statistisk Sentralbyrå helt feil, og verdiskapningen i Oslo blir selvsagt da også kunstig høy og feilaktig.

At disse variablene blir benyttet til å fordele statsbudsjettet, forklarer en del, hvorfor ikke Vestlandet inklusiv Stavanger området, Midt-Norge og i særlig grad Nord-Norge, ikke får beholde sin egen verdiskapning.

Regionpartiet ønsker derfor å gjennomgå hvordan Finansdepartementet beregner BNP per innbygger, og hvordan fordelingsnøkkelen på statsbudsjettet fastsettes.

Regionpartiet er derfor av den oppfatning at ressursene skal forvaltes lokalt i den enkelte region, og komme til nytte der verdiene skapes. Kun på denne måten, kan vi bygge et samfunn, hvor hele Norge blir tatt i bruk til å skape levedyktige samfunn og rettferdig fordeling.

Dette gjelder både olje, gass, fisk, mineraler og så videre. For Vestlandet, så betyr det at Vestlandet får beholde mesteparten av den verdiskapning som skjer i Nordsjøen. Midt-Norge får beholde beholde inntektene fra Heidrun feltet og Nord-Norge beholder alle inntekter av fisk, olje og gassutvinning i nord og mineraler på Svalbard. Mineralutvinning på Svalbard mener Regionpartiet skal komme befolkningen i Longyearbyen til gode, i samfunnsinvesteringer der.

Et eksempel kan være Snøhvit feltet i Nord-Norge. I dag nyter Hammerfest by, godt av eiendomsskatt fra gassutvinningen, som skjer over Melkøya-anlegget der. Hvis Nord-Norge beholder alle inntekter fra olje og gass på Nukula og Snøvitfeltet, og alle nye olje og gassfelt, som kommer som en deling av inntektene mellom produsent og region, så kan regionen hente inntekter på melllom 300 og 400 milliarder kroner årlig, bare på disse naturressursene. Dette er nærmere 10 ganger høyere inntekter, som tilbakeføres til Nord-Norge, fra dagens statsbudsjett.

Det betyr at Nord-Norge kan bygge de veier og de jernbaner, som de mener er viktig. Bygge nye skoler og barnehager i alle kommuner, som behøver det. Nye sykehjem slik at alle pleietrengende eldre får det de har krav på, etter et langt og arbeidsomt liv, for å bygge landet.

Dette betyr at alle sykehus, vil kunne drives med topp moderne utstyr og de beste legene. Alle lokalsykehus kan renoveres eller bygges nytt, med samme topp kvalitet som UNN sykehuset i Tromsø har. Topp tannlegedekning til alle kommuner, jordmor tjeneste som er lokal og så videre.

Det betyr også at Nord-Norge kan satse kraftig på høyere utdaning og forskning. Det betyr at det kan opprettes et regionalt reiselivsfond, som investerer kapital og eierandeler i Nordnorske reiselivsdestinasjoner og det kan benyttes nærmere 1 milliard kroner årlig, på markedsføring på verdensbasis, av Nord-Norge sine nye og gamle destinasjoner. Nord-Norge bør kunne ha 20.000 svært lønnsome arbeidsplasser innen turismesektoren, med en slik satsning. Dette gir regionen store inntekter tilbake, som langt overskrider den ene milliarden, som årlig skytes inn i markedsføring fra regionen. Rundt 1000 små og store destinasjoner, hoteller, resturanter, butikker og transportselskaper i nord, vil tjene gode penger på turisme i denne regionen.

For fiskeriene så betyr kontroll over egne ressurser, at fiskeri og øvrige sjømat produsenter, kan omsette produkter for mer enn 50 milliarder kroner årlig og gi kysten et enormt trøkk fremover, slik kystsamfunnene i nord fortjener.

Det betyr hvis region Nord-Norge, beholder alle inntekter fra egne naturressurser, at det kan opprettes skikkelig låne og tilskuddsordninger, til bedrifter i etableringsfasen i Nord-Norge. Og det betyr ikke minst en ny giv og håp om en fremtid i nord. I dag er Finnmark og Nordland truet av fraflytning, Troms sliter også nå. Vi i Regionpartiet vil ikke sitte stille og se på at det skjer!

RegionerNorge

For å stoppe sentraliseringen i Norge, som vi mener er skadelig for landet som helhet, så ønsker vi å dele Norge inn i 5 mer eller mindre selvstyrte regioner. Dette vil tilbakeføre makt og økonomi til hele landet og føre til at Norge blir en rettferdig land å bo i og at hele landet kan ta del i den verdiskapningen som disse regionen selv skaper.

Regionpartiet ønsker en følgende inndeling av Norge, i 5 regioner:

Nord-Norge: Regionen blir slik Nord-Norge er i dag, med Finnmark, Troms og Nordland fylker i samme region. I tillegg overtar regionen forvaltningen av øygruppen Svalbard og øya Jan Mayen, inn i region Nord-Norge. Kysten fra land og 200 nautiske mil ut av land, forvaltes som regionens havområde, i tillegg til havområdene rundt Svalbard (fiskerisonen) og Jan Mayen, slik de ligger i dag.

Midt-Norge: Regionen omfattes av Nord-Trønderlag, Sør-Trønderlag og fylket Møre og Romsdal, går inn i region Midt-Norge. Også her forvalter denne regionen havomådet fra land og 200 nautiske mil ut fra land.

Vest-Norge: Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland går inn i region Vest-Norge. På samme måte med havområdene her, forvalter denne regionen havomådet fra land og 200 nautiske mil ut fra land.

Sør-Norge: Fylkene Vest-Agder, Øst-Agder, Telemark og Buskerud, inngår i region Sør-Norge. På samme måte med havområdene her, forvalter denne regionen havomådet fra land og 200 nautiske mil ut fra land, eller ut til der grensen går i dag i havet.

Øst-Norge: Fylkene Vestfold, Oppland, Hedemark, Akershus, Østfold og Oslo inngår i samme region. Kystområdene som inngår, blir hele den norske delen av Skagerrak.

Hvorfor denne inndelingen i regioner?

Vi mener dagens forvaltning skaper usikkerhet, fraflytning, mindre verdiskapning enn hva som er mulig, og en lite rettferdig fordeling av inntekter fra ressursene, som Norge har i dag. Demokratiet forvitrer langsomt og både stortingsrepresentanter og vanlige borgere, føler at dagens forvaltning skader landet på lang sikt, mere enn det gangner oss.

Ser man til Europa, så er dette en helt vanlig måte å forvalte sitt samfunn på. Tyskland som er Europa sin største økonomi, har gått enda lengre, eller har tilsvarende forvaltning som Regionpartiets forslag tilsier. Tyskland har delt landet inn i delstater, hvor hver delstat har eget parlament og egen Statsminister og felles President, i form av en Rikskansler. Flere andre land som Spania og Frankrike, har tilsvarende inndeling.

Vi må bare innse at Norge, selv om vi ikke er mange innbyggere, lever i et land hvor avstandene er lange mellom de ulike regioner, og det er kanskje også kulturelle forskjeller, som gjør skillet for stort mellom regionen, til at vi skal fortsette å ha dagens forvaltning. Vi mener at Tyskland sin statsforvaltning, er et godt eksempel til etterfølgelse, da Tyskland videreutvikler økonomiske verdier i alle deler av dette landet, som følge av delstatsforfatningen. Hver innbygger der, har en følelse av å beholde de verdier de skaper i egen delstat, hvilket øker BNP og innflytelsen til hver borger, langt mer enn det Norge tilbyr sine borgere.

Derfor vårt forslag til en regionreform og ny statsforfatning i Norge.

Les mer om oss på www.regionpartiet.no